Oppgave 3: FILOSOFI

Oppgave: å sammenligne synet på kjønn og kjønnsroller hos tre filosofer. Jeg velger Mahatma Gandhi, Konfutse og Immanuel Kant.

Immanuel Kant

 

Det er ikke så lett å bli klok på Kants syn på kjønn og kjønnsroller. Kant utformet noe han kalte det kategoriske imperativ, som sier at det du gjør skal du kunne respektere at alle andre gjør etter deg. Han har også utformet det som at ”man alltid skal handle slik at menneskeheten brukes som formål og ikke som middel”. Dette kategoriske imperativ stiller alle mennesker likt, uansett om du er mann eller kvinne. Det er menneskeverdet og respekten for mennesket som ligger i grunn. Kant hadde også tro på individuell frihet og individets rettigheter.

Samtidig som vi har dette i bakhodet, må vi huske på at han har mange nedsettende uttalelser om kvinner i det han har skrevet. Blant annet mente han at kvinnen manglet moralsk dømmekraft, som mange andre mente på den tiden. Mens mannen fulgte plikten, fulgte kvinnene sine egne følelser. Kvinnen er derfor ikke et moralsk vesen, men et estetetisk: de frastøtes av det stygge og bevares av det skjønne. Derfor skulle ikke kvinner utdanne seg slik som menn.

Kants syn på kjønnsroller, og da spesielt kvinnesyn, var preget av den tiden han levde i. Som de fleste andre på sin tid, kunne han ikke forestille seg en kvinne som aktiv borger i samfunnet. Kvinnen hørte til i hjemmet, og blir automatisk tjener for sin mann når de gifter seg. Kant mener derfor at mannen har makta, mens kvinnen bare skal adlyde mannen og gjøre slik at han får det godt.

Konfutse

Konfutse var, som Kant, sterkt preget av tiden han levde i. Hans syn på kjønn og kjønnsroller bygde i stor grad på tradisjon. Han mente at gutter skulle behandles bedre enn jenter, og i tekstene som finnes om han, bekrefter han den tradisjonelle nedvurderingen av kvinner. De er mindre verdt enn menn. Det er viktig å påpeke at Konfutse ikke snakket like mye om kjønn og kjønnsroller (som vi vet om), men det er helt klart at han ikke var en forkjemper for likestilling. Konfutse var derfor ingen moderne filosof når det gjelder kjønn og kjønnsroller.

Ettersom det ikke står så veldig mye om Konfutses syn på kjønn og kjønnsroller, verken i boka eller på nettet, tør jeg gå ut ifra det lille jeg vet og konkludere med at han ikke var så veldig opptatt av dette temaet. Han godtok det som det var på den tida.

Mahatma Gandhi

Gandhi er kanskje den filosofen som best taler kvinnenes sak. Her var det ikke snakk om at kvinnene skulle være hjemme mens mennene var ute! Han mente tvert imot at kvinnene hadde like mye rett som mennene til å delta i samfunnet og politikken. Han kjempet for likestilling, og det var viktig for han å forbedre kvinnenes rolle i samfunnet.  Alle mennesker er like mye verdt ifølge Gandhi, uavhengig av kjønn, religion, handlinger, utseende osv. Hans tanker har påvirket og hatt stor innflytelse på indisk og vestlig tenkning.

Av disse tre filosofene, syns jeg Konfutse og Kant har ganske likt syn på dette temaet. Selv om Kant er litt merkelig på dette temaet, mener jeg at han, på grunnlag av hans uttalelser om kvinner, ikke akkurat er en forkjemper på likestilling. Konfutse og Kant var preget av sin tid og holdt seg til det som var vanlig på den tida, nemlig tradisjonelle kjønnsroller hvor mannen hadde mer verdi enn kvinnen. Heldigvis kommer Gandhi og prøver å rette opp i denne absurde tankegangen. Det er ikke rart Gandhi er en stor inspirasjon for mange!

Oppgave 4: BILLEDTOLKNING

Jesus med maskingevær.

 

Bakgrunn.

Det er vanskelig å si noe om bakgrunnen for bildet, ettersom vi verken vet hvem som har malt det eller når det ble malt.

Motiv og form.

På bildet ser vi en mann som bærer et maskingevær på skulderen. Han er kledd i en lang hvit og rød skjortel og går barbeint oppover en slak skråning som ser ut til å være et berg. Blikket hans er festet mot noe lenger oppe, som om han går for å nå et slags mål. Han har et fredfullt ansiktsuttrykk, som om han er fylt av fred og en indre ro. Bak ham ser vi flere mennesker som ser på, og ut fra klærne å dømme (skjortler og hjelmer) minner de om romere slik de var i det gamle Romerriket. Himmelen er dominert av mørke faretruende skyer, med unntak av et svakt lys fra venstre hjørne som skinner ned på hovedpersonen og lager en slags glorie rundt hodet hans.

Det er helt tydelig at personen på bildet skal framstille Jesus på vei opp mot Golgata. Bildet er egentlig helt likt et vanlig ”snilt” maleri av Jesus på vei mot korsfestelsen, med rene klær og en lys glorie rundt hodet. Det som er oppsiktsvekkende med dette bildet, er at korset er byttet ut med et maskingevær.

Symboler.

Bildet inneholder få detaljer, og det er mannen med maskingeværet som er blikkfanget ettersom han er den eneste hele personen på maleriet. Dessuten har han på seg hvit skjortel, som kommer i kontrast med den mørke himmelen bak. Ved første øyekast ser dette ut som et vanlig bilde av Jesus på vei mot korsfestelsen, men ganske umiddelbart legger man merke til maskingeværet. Maskingeværet skiller seg ut fra de andre fargene som er brukt, som er dempede, rolige farger. Geværet derimot, er malt svart og er mye hardere og utmerker seg fra resten av fargene. Geværet kan også virke som en kontrast til personen som bærer det. Han har jo en glorie rundt hodet, noe kunstnere liker å gi personer de vil vise oss er snille. Det at han da bærer et maskingevær, passer derfor ikke inn med den rolige og tilsynelatende snille personen.

Budskap.

Bildet spiller helt klart på den religiøse historien fra kristendommen om da Jesus døde på korset for å gi menneskene fri adgang til himmelen (hvis man ønsker). I Bibelen blir det hele fremstilt som en heltegjerning av Jesus.  Men det som var ment som en god gjerning, har ført til utrolig mange kriger og uroligheter i ettertid. Det er de færreste kriger som har røtter i religiøse uenigheter, men mange av de som fører krig som bruker religion til å få med seg folk. Hos mange folkeslag stikker religionen såpass dypt, at de er villige til å dø for den. Jeg er helt sikker på at det er mange herskere opp gjennom tidene som har brukt Jesu korsfestelse, og hans løfte om at de som dør for han kommer til himmelen, for å få med seg folk til å krige. Mange har kjempet og dødd for noe som kanskje egentlig ikke i bunn og grunn hadde noe med religion å gjøre.

Bildet kan også ha et annet budskap som det er veldig viktig å få fram. Bildet viser jo det stikk motsatte av det vi forbinder med Jesus, nemlig fred, nestekjærlighet og alt det der.

Matteus 10.33-35: ”Men den som åpent fornekter meg, han skal jeg fornekte for min far i himmelen. Tro ikke at jeg har kommet for å skape fred på jorden! Nei, snarere tvert imot. Jeg kommer til å bli årsak til konflikter…”

I dette lille utdraget fra Matteus’ evangelium blir det gjort ganske klart at den som ikke hører på Jesus, går rett til helvete ved livets slutt. Og når vi tenker oss om, så er det veldig mange som ikke tror på Jesus. Kan Jesus da bli sett på som en morder som sender folk til underverdene og evig pinsel, bare fordi de ikke bekjente han? Jeg tror kunstneren med dette bildet vil få oss til å tenke over hvor mange mennesker Jesus ”dreper”, tenk hvor mange liv han har på samvittigheten! Det blir som en massemorder hvor kanskje én av ti overlever. Geværet symboliserer makt, at Jesus har makt til å bestemme om menneskene skal sendes ti himmelen eller helvete etter døden.