Oppg. 1: Religiøs lengsel.

De siste par hundre år har vitenskapen løst spørsmål som før ble regnet som ubesvarlige. Mange lever i vissheten om at vitenskapen har svaret på alt og at vi ikke trenger noen gud. Men samtidig er det i dag flere mennesker som tilhører en religion, et trossamfunn eller nyreligiøse retninger enn noen gang tidligere. Er dette et tegn på at vår sansbare og fysiske verden ikke er nok for oss, at vi har behov for noe mer? Populariteten for fantasy har økt drastisk de senere årene og noen ser det som et sug etter en spirituell dimensjon i livet.

Neumanns påstand om at interessen for fantasy er et tegn på at vi mennesker ikke synes vår endimensjonale verden er nok gir absolutt mening. Han sier også at vi har et sug etter en leveverden som tilbyr noe mer. Jeg tror mennesket har et grunnleggende behov etter noe mer enn det vi har her på jorda. Man kan sammenligne hjertet med et puslespill der en brikke mangler. Noen finner denne brikken i en religion, andre i nyreligiøse retninger og noen også i fantasy. I dag vet vi mennesker så mye at mange avskriver at det finnes en gud. Men jeg tror menneskene har et grunnleggende behov for å tro på noe. Okei, man tror kanskje ikke på fantasy, men å leve seg inn i en fiktiv verden kan være en måte å dekke dette behovet på. Vi mennesker liker å glemme hverdagen med alt det vi kjenner. Rømme bort fra virkeligheten og bare drømme seg bort i en fantasiverden hvor man kan fly, leve evig, bli usynlig og dyrke sjokoladetrær. Tanken om at ingenting er umulig og begrenset av vitenskapens lover tror jeg de fleste finner spennende. Vi vet at det egentlig er umulig, og kanskje er det nettopp derfor vi elsker det?

Min konklusjon er derfor at ja, den økende interessen for fantasy er et uttrykk for religiøs lengsel i vår tid. Men for mange er religion på vei ”ut” og man finner andre måter å dekke dette behovet på.

Kilder:

http://gormers.blogspot.com/2010/05/marsoppgave-natidens-religise-lengsel.html

http://oleand1.blogspot.com/2010/05/oppgave-2-religis-lengsel.html

Oppg. 2: Samtale mellom Muhammed og Jesus.

Jesus og Muhammed er ekstremt sentrale personer i to store verdensreligioner. I dag holder de til i hver sin himmel, men lar aldri sjansen gå fra seg for en hyggelig kopp kaffe med litt småprat og kanskje en løsning på et og annet verdensproblem.

M: Halla Jesus! Jeg har tenkt litt i det siste og ikke for å skryte, men vi kan vel med rette si at vi begge var store profeter! Selv om det begynner å bli en stund sida vi var der nede, ser det ikke ut som om de glemmer oss med det første.

J: Store profeter?! Nei det var virkelig ikke å ta for hardt i. Jeg kan jo faktisk kalle meg verdens frelser. *stolt*

M: Hm. Frelser og frelser fru blom. I min religion drar vi det ikke så langt, men du har fått plass som en av de viktigste profetene som gjorde mange store undere.

J: Hallo! Det at jeg er verdens frelser og stod opp fra de døde er jo selve kjernen i kristendommen. Jeg tok alle menneskenes synder på meg da jeg døde på korset og stod opp igjen. Så dersom man bare tror på meg, så kommer man til paradis. Og det gjelder uansett hva du har gjort eller ikke gjort i livet. Er ikke det genialt?

M: Jo, hadde det bare vært såå enkelt å oppnå frelse.. vi muslimer tror at også menneskenes gjerninger teller inn på dommens dag, i tillegg til Allahs barmhjertighet. Det er jo han som er dommeren og som skal ha siste ord i saken.

J: Ikke si at jeg ble pisket og døde på korset for ingenting. Er du klar over hvor vondt det var! Se, jeg har fortsatt sår i hendene og på føttene.

M: Vops, ømt tema.. men faktum er at nettopp troen på din oppstandelse er det som skiller oss muslimer fra dere. Ja, vi tror at du levde, du var en stor profet og alt det der, men that’s it. Du stod aldri opp fra de døde, enhver med litt vett i skallen skjønner at det er umulig for et vanlig menneske.

J: Åh, har du ikke hørt på noe av det jeg har sagt? Jeg er ikke noe vanlig menneske, jeg er Guds sønn. Han sendte meg for å redde verden fra total katastrofe. Jeg levde et syndefritt liv, døde og oppstod, og derfor kan alle som tror på meg komme til paradis.

M: Hos oss må du hvert fall gjøre deg fortjent til å bli frelst. Det er jo ikke noe gøy når alle kan bli det uten å gjøre en dritt.

J: Stopp en halv! Jeg tror det gikk litt fort i svingene i stad. Det jeg mente, var at man må tror på meg og elske meg. Selv djevelen tror, men han kommer ikke til himmelen selv om. Jeg må virkelig få plass i hjertet til den personen for at den skal få bo sammen med meg og Gud i himmelen.

M: Jesus, vi har diskutert dette mange ganger før. Og vi kan vel som vanlig konkludere med at vi aldri blir enige om det der. Da hadde vi jo ikke hatt to forskjellige religioner!

J: Sant sant.. Tenk så mange problemer og konflikter som hadde vært unngått da.

M: Ja. Men over til noe annet. Min stilling i islam er faktisk mye større enn jeg først hadde antatt.

J: Å? Blir ikke du bare regnet som en vanlig profet?

M: Det har alltid jeg trodd og! Men jeg fikk tak i et eksemplar av Islam Today som blir utgitt i Afghanistan, og der står det at jeg faktisk er den siste og viktigste profeten i islam!

J: Wow! Det var ikke småtteri heller. Flere av profetene før deg er jo også nevnt i Bibelen, men jeg må nok skuffe med at du ikke er med…

M: Pøh, Bibelen har så mye rart for seg. Ifølge islam er faktisk alle profetene i islam forløpere for meg og flere profeterte til og med at jeg skulle komme *stolt*

J: Jeg er glad på dine vegne Mo.

M: Takk! Ikke for å skryte, men jeg er faktisk den mest sentrale personen i islam. Vi har jo ingen frelser som deg, men jeg kan trøste meg med at jeg nevnes i trosartikkelen og at jeg er en viktig modell for muslimers liv.

J: Det at du har en så sentral rolle i islam er vel kanskje noe av grunnen til oppstyret rundt karikaturene i 2005?

M: Åh ja det ja.. Det har med at det er forbud mot å fremstille bilder med ansiktet mitt. Også var det ikke akkurat så hyggelige karikaturer! De hadde jo plassert en bombe i turbanen min!

J: Enig, det var dårlig gjort. Muslimer vil jo bare ha fred akkurat som kristne. Og dessuten har ikke kristendommen bildeforbud av meg, fordi jeg er, eller for dem var, en historisk person og derfor kan avbildes.

M: Ja det er rart det der.. Men vops så fort tida flyr i godt lag. Jeg må nesten tilbake til paradis om jeg skal rekke kveldsmaten. Vi fikk ikke løst noen verdensproblemer i dag, men det var en interessant diskusjon vi hadde!

J: Diskusjoner er alltid like interessante, spesielt med deg! Vi snakkes!

Oppg. 4: Om tro.

Mennesker har til alle tider hatt et behov for å tro. I gamle dager var overnaturlige krefter det beste svaret man hadde når for eksempel avlingen slo feil, naturkatastrofer rammet, eller man rett og slett så på stjernene en klar natt. Selv om mange benekter at det finnes en høyere makt, kan man ikke unngå å ha tenkt og fundert over dette spørsmålet. Det er bare sånn vi mennesker er. I motsetning til andre skapninger på jorda har vi evnen til å reflektere, spekulere og å stille spørsmål ved ting.  Vitenskapen har gitt mennesker svar på mange spørsmål, men de virkelig dype og eksistensielle spørsmålene står fortsatt ubesvart. Hvorfor er vi her, hvor kommer vi fra, hvordan ble alt til og hva skjer etter døden er alle spørsmål som ikke kan besvares ved hjelp av matematikk og fysikk. For mange har svaret blitt at det må finnes noe overnaturlig, noe over menneskenes fatteevne. Det at vi lever i et enormt stort univers, på en liten blå planet som kretser rundt sola og oppfyller alle betingelsene for at det skal finnes liv, og som tilsynelatende også er den eneste planeten med intelligent liv, er for mange for utrolig til å kunne være en tilfeldighet. Selv om vi mennesker har gjort store teknologiske fremskritt den siste tida, er vi fortsatt bare mennesker, plassert på en liten planet i det uendelige verdensrommet. De fleste spørsmål står fortsatt ubesvart, og selv om vi kan ha vondt for å innrømme det føler mange seg små og forlatt, alt er elendighet og kaos. Mange trenger noe større enn seg selv, vissheten om at noe eller noen med uendelig makt har kontroll og passer på. Det får en til å føle seg trygg.

Jeg tror mennesket har en naturlig lengsel etter noe(n) å tro på. Vi har til alle tider trodd på et eller annet. Jeg sier ikke at alle er religiøse eller tror på en eller annen form for at noe åndelig styrer verden, men religion har til alle tider vært utbredt over hele verden, i alle kulturer. Det er først i den senere tid at troen på mennesket har vokst fram og utfordrer troen på noe overnaturlig. Men jeg lurer på om denne humanistiske tankegangen bare er en konsekvens av de fremskrittene vi har gjort de siste par hundre år. Opp gjennom historien ser vi at det varierer mellom perioder med mye tro og religion, og perioder hvor dette nesten er glemt. Det er som en pendel som svinger fra side til side. Men selv om det er riktig at mange mennesker i dag sier de ikke har noe forhold til religion, er det fortsatt flere milliarder mennesker som har en eller annen form for tro, som tilhører en religion og som lar det forme livene sine.

Det er ingen tro som er ”mer riktig” enn en annen. Hver person som hører til en religion eller et livssyn, gjør det fordi den personen mener det er det mest riktige. For den personen er det sannheten, men den trenger ikke være det for en annen. Man kan ikke overbevises til tro, det må oppleves og erfares. Det er dessuten mange faktorer som spiller inn på hvilken tro du har, og om du i det hele tatt tror. Hva foreldrene dine mener, om de tilhører en religion og hvor i verden du vokser opp, påvirker en persons livssyn. Om det er et bra miljø for å tro, er også en viktig faktor. Sarpsborg er en relativt stor by (etter norsk skala) med innbyggere med mange forskjellige minoriteter og trossamfunn. Vi kan på en måte velge hvor vi vil gå. Og vi har såpass mange innbyggere at man ikke er alene dersom man for eksempel velger å gå til kirken eller et annet religiøst samlingssted. Ut på landsbygda og i små byer kan dette være en utfordring. Hvis du er den eneste i vennekretsen som er troende kan det for mange være fristende å slutte å tro (hvis det går an) og heller gjøre det de andre gjør.

I dag finnes det hundrevis av forskjellige trosretninger. Mange har mye til felles, men det er også en del som skiller seg svært mye fra hverandre. Det ser vi for eksempel i verdensreligionene. Jødedommen, kristendommen og islam holder seg til én Gud, mens hinduismen har kjempemange (selv om de egentlig bare er den samme). Buddhismen har ingen Gud, i likhet med mange trosretninger som har oppstått i senere tid hvor man prøver å oppnå kontakt med ånder og personer fra fortiden. I mer primitive land, som hos stammefolk i Afrika, råder fortsatt naturreligioner. Forklaringen på at vi har så mange forskjellige trosretninger kan i tillegg til det ovenfor, ligge i at mennesker har bodd spredd utover hele jorda. Mange religioner har derfor oppstått uavhengig av hverandre, og da sier det seg selv at de ikke blir helt like. I tillegg har de utviklet seg gjennom tusener av år. Men også det faktum av vi mennesker er forskjellige er en viktig årsak. Det én person mener er riktig, kan være stikk i strid med oppfatningene til an annen person. Og det er hvis man skal begynne å overbevise andre om at din tro er den riktige, at problemene oppstår. Dersom alle hadde respektert at ikke alle tror på det samme som deg, tror jeg veldig mange av verdens problemer ville vært løst.

Oppg. 3: Billedtolkning. (bilde s. 148)

 

Bakgrunn.

”Oppstandelsen” er et bilde som hører hjemme i kristendommen. Det er en del av Isenheim-altertavlen som er laget av den tyske maleren Matthias Grünewald. Bildet er fra rundt 1515, da tavlen var ferdig. Grünewald malte omtrent bare religiøse motiver, og malerstilen hans bar preg av et intenst og inderlig billedspråk, noe som kommer godt til syne i ”Oppstandelsen”.

Motiv og form.

På bildet ser vi en mann som svever over en tom kiste. Det er en gammeldags steinkiste som ligger ute, og ”lokket” er skjøvet av og liger halvveis på bakken. Mannen er helt hvit og bærer et rødt og hvitt, langt klede som rekker helt ned til kista. Bak mannen er det en stor gul sol, eller hvert fall et stort lys, som omkranser hele overkroppen og armene hans, det er nesten så ansiktet går i ett med lyset. Dette står i kontrast med den ellers svarte himmelen. Mannen har sår i håndflatene og føttene som det lyser fra, og han holder armene hevet i hodehøyde som for å vise at han lever. Rundt kista ligger fire soldater i fulle rustninger som tydeligvis har besvimt.

Bildet er et maleri av Jesu oppstandelse etter at han har seiret over det onde. Soldatene som ligger på bakken skulle passe på slik at ingen skulle bryte seg inn i grava, men besvimte da graven ble åpnet av en engel. Jeg skjønner imidlertid ikke hvorfor det er fire soldater, da Bibelen kun nevner tre.

Det at Jesus er helt hvit kan være et symbol på renhet, at han er uten synd. Det at det lyser av sårene etter naglene fra korsfestelsen kan også være et symbol på at han overvant dødsdommen, at døden tapte og livet vant. Det er selve beviset på at det faktisk er Jesus vi ser. Den store ”sola” bak Jesus er det store blikkfanget i bildet, ettersom det er mye lysere enn resten av bildet, og det setter Jesus i et slags hovedfokus. Det at Jesus i det hele tatt svever over bakken er i seg selv et blikkfang som de fleste vil reagere på. Det er som for å understreke at Jesus er Messias, Guds sønn, som er guddommelig og ikke et vanlig menneske.

Budskap.

Bildet spiller på fortellingen om Jesu oppstandelse, men er nok litt ”overdrevent”. Bibelen forteller at graven var en hule i fjellet, ikke en kiste ute. Det må også dras i tvil om Jesus kom svevende opp fra kista i et langt hvitt klede. Dette er nok mest for å fange seerens oppmerksomhet og for å vise hvor stort det som skjedde faktisk er. Det at fire væpnede soldater ikke klarte å stoppe det som skjedde, er et tegn på hva som nettopp har skjedd. Jesu klær er hvite or røde, og det er farger som symboliserer renhet og kjærlighet. Jesus er helt ren og fri fra synd og han er kjærlighet, vil oss bare det beste.

Jeg tror det samlede budskapet til maleriet er å vise hvor stort det var at Jesus stod opp fra de døde. Selv det at maleriet kanskje er litt overdrevent med den store sola bak, og at Jesus svever over bakken ødelegger ikke for bildet. Jeg vil heller si at det understreker hvor utrolig og fantastisk dette er. Det kan også være at det er slik maleren ser for seg oppstandelsen. Poenget er uansett at Jesus lever og at livet har seiret.

Kilde:

http://kunsthistorie.com/fagwiki/Matthias_Gr%C3%BCnewald

Oppgave 2: HUMANISME

Humanisme.

”Det er de gode gjerninger som redder verden. Ikke de store.”

Mange mennesker er opptatt av å gjøre store gjerninger. Gjerninger man får respekt for og blir husket av. Men hvis alle er opptatt av å gjøre store gjerninger.

Humanismen setter mennesket i sentrum, og da går naturlig nok en del av den humanistiske tankegangen ut på å ta vare på menneskene rundt oss. Humanistiske verdier er forståelse, medmenneskelighet og omsorg for andre. Derfor passer dette sitatet veldig godt inn i den humanistiske tankegangen. Det har noe å gjøre med at vi skal være snille mot hverandre og ta vare på hverandre. Det kan være å gi et kompliment, hilse på hverandre eller rett og slett smile til den du går forbi. Det koster så lite og gir så mye! Det gir en positiv effekt dersom mange mennesker gjør slike (små) gode gjerninger. De trenger ikke være så store, det er ofte de små hendelsene i hverdagen vi husker best. Det er riktig at også de store gjerningene har mye å si, men ekstremt få mennesker har muligheten til å utføre slike store gjerninger. Ettersom vi ”vanlige” mennesker utgjør det store flertallet i verden, har våre gjerninger til sammen mye å si for helheten.

De færreste kan gjøre de virkelig store gjerninger. Gode gjerninger kan alle utføre.

Oppgave 5: TEKSTTOLKNING

Teksttolkning "Guds lille himmel".

”Guds lille himmel” er et dikt skrevet av Georg Johannessen. Jeg syns diktet hører hjemme i kristendommen. Diktet har 4 strofer á 6 linjer.  I hver strofe har linje 2,4 og 6 enderim (stor, jord, snor). ”Guds lille himmel” minner om et barnedikt hvor Johannessen på en barnslig og billedlig måte forklarer hva som skjer i himmelen. Alle menneskene der er gode, og de som ikke er det blir renset i A/S Velvask. Her blir all gift, blod og skitne flekker vasket bort. Det eneste som ikke går bort i A/S Velvask er lasermerker. Mennesker med lasermerker blir til stjerner på himmelen.

Mange mennesker i dag spør seg om det egentlig finnes håp for oss mennesker. Verden går av hengslene, vi hører hver dag om kriger, selvmordsbombere, sult og andre katastrofer. Dette diktet kan være oppløftende for de som føler at alt håp er ute.

Med dette diktet vil Johannessen fortelle oss at alle mennesker kommer til himmelen, selv om vi ikke har levd helt perfekt på jorda. Alle er velkomne, selv om de har urene sjeler. Gud tilgir og renser sjelen slik at de kan komme inn i himmelen. 

I siste strofe gjør imidlertid Johannessen det klart at ikke absolutt alle får en plass i himmelen. ”Men noen sjeler slet seg til laser på hans jord/Gud henger dem bedrøvet som stjerner på en snor”. A/S Velvask får bort nesten all slags skitt, men ikke lasermerker. Det er umulig å få bort, og de som har det blir aldri helt rene. Derfor blir de stjerner i stedet, selv om Gud skulle ønske at de kunne ha kommet inn i himmelen. I overført betydning, prøver Johannessen å fortelle oss at det faktisk fins synder som Gud ikke kan tilgi. Noen handlinger er så fæle at de ikke kan vaskes bort og glemmes, de følger deg for alltid. Slike urene sjeler får ikke komme inn i himmelen, men blir til stjerner (= dør).

Oppgave 3: FILOSOFI

Oppgave: å sammenligne synet på kjønn og kjønnsroller hos tre filosofer. Jeg velger Mahatma Gandhi, Konfutse og Immanuel Kant.

Immanuel Kant

 

Det er ikke så lett å bli klok på Kants syn på kjønn og kjønnsroller. Kant utformet noe han kalte det kategoriske imperativ, som sier at det du gjør skal du kunne respektere at alle andre gjør etter deg. Han har også utformet det som at ”man alltid skal handle slik at menneskeheten brukes som formål og ikke som middel”. Dette kategoriske imperativ stiller alle mennesker likt, uansett om du er mann eller kvinne. Det er menneskeverdet og respekten for mennesket som ligger i grunn. Kant hadde også tro på individuell frihet og individets rettigheter.

Samtidig som vi har dette i bakhodet, må vi huske på at han har mange nedsettende uttalelser om kvinner i det han har skrevet. Blant annet mente han at kvinnen manglet moralsk dømmekraft, som mange andre mente på den tiden. Mens mannen fulgte plikten, fulgte kvinnene sine egne følelser. Kvinnen er derfor ikke et moralsk vesen, men et estetetisk: de frastøtes av det stygge og bevares av det skjønne. Derfor skulle ikke kvinner utdanne seg slik som menn.

Kants syn på kjønnsroller, og da spesielt kvinnesyn, var preget av den tiden han levde i. Som de fleste andre på sin tid, kunne han ikke forestille seg en kvinne som aktiv borger i samfunnet. Kvinnen hørte til i hjemmet, og blir automatisk tjener for sin mann når de gifter seg. Kant mener derfor at mannen har makta, mens kvinnen bare skal adlyde mannen og gjøre slik at han får det godt.

Konfutse

Konfutse var, som Kant, sterkt preget av tiden han levde i. Hans syn på kjønn og kjønnsroller bygde i stor grad på tradisjon. Han mente at gutter skulle behandles bedre enn jenter, og i tekstene som finnes om han, bekrefter han den tradisjonelle nedvurderingen av kvinner. De er mindre verdt enn menn. Det er viktig å påpeke at Konfutse ikke snakket like mye om kjønn og kjønnsroller (som vi vet om), men det er helt klart at han ikke var en forkjemper for likestilling. Konfutse var derfor ingen moderne filosof når det gjelder kjønn og kjønnsroller.

Ettersom det ikke står så veldig mye om Konfutses syn på kjønn og kjønnsroller, verken i boka eller på nettet, tør jeg gå ut ifra det lille jeg vet og konkludere med at han ikke var så veldig opptatt av dette temaet. Han godtok det som det var på den tida.

Mahatma Gandhi

Gandhi er kanskje den filosofen som best taler kvinnenes sak. Her var det ikke snakk om at kvinnene skulle være hjemme mens mennene var ute! Han mente tvert imot at kvinnene hadde like mye rett som mennene til å delta i samfunnet og politikken. Han kjempet for likestilling, og det var viktig for han å forbedre kvinnenes rolle i samfunnet.  Alle mennesker er like mye verdt ifølge Gandhi, uavhengig av kjønn, religion, handlinger, utseende osv. Hans tanker har påvirket og hatt stor innflytelse på indisk og vestlig tenkning.

Av disse tre filosofene, syns jeg Konfutse og Kant har ganske likt syn på dette temaet. Selv om Kant er litt merkelig på dette temaet, mener jeg at han, på grunnlag av hans uttalelser om kvinner, ikke akkurat er en forkjemper på likestilling. Konfutse og Kant var preget av sin tid og holdt seg til det som var vanlig på den tida, nemlig tradisjonelle kjønnsroller hvor mannen hadde mer verdi enn kvinnen. Heldigvis kommer Gandhi og prøver å rette opp i denne absurde tankegangen. Det er ikke rart Gandhi er en stor inspirasjon for mange!