Oppg. 4: Om tro.

Mennesker har til alle tider hatt et behov for å tro. I gamle dager var overnaturlige krefter det beste svaret man hadde når for eksempel avlingen slo feil, naturkatastrofer rammet, eller man rett og slett så på stjernene en klar natt. Selv om mange benekter at det finnes en høyere makt, kan man ikke unngå å ha tenkt og fundert over dette spørsmålet. Det er bare sånn vi mennesker er. I motsetning til andre skapninger på jorda har vi evnen til å reflektere, spekulere og å stille spørsmål ved ting.  Vitenskapen har gitt mennesker svar på mange spørsmål, men de virkelig dype og eksistensielle spørsmålene står fortsatt ubesvart. Hvorfor er vi her, hvor kommer vi fra, hvordan ble alt til og hva skjer etter døden er alle spørsmål som ikke kan besvares ved hjelp av matematikk og fysikk. For mange har svaret blitt at det må finnes noe overnaturlig, noe over menneskenes fatteevne. Det at vi lever i et enormt stort univers, på en liten blå planet som kretser rundt sola og oppfyller alle betingelsene for at det skal finnes liv, og som tilsynelatende også er den eneste planeten med intelligent liv, er for mange for utrolig til å kunne være en tilfeldighet. Selv om vi mennesker har gjort store teknologiske fremskritt den siste tida, er vi fortsatt bare mennesker, plassert på en liten planet i det uendelige verdensrommet. De fleste spørsmål står fortsatt ubesvart, og selv om vi kan ha vondt for å innrømme det føler mange seg små og forlatt, alt er elendighet og kaos. Mange trenger noe større enn seg selv, vissheten om at noe eller noen med uendelig makt har kontroll og passer på. Det får en til å føle seg trygg.

Jeg tror mennesket har en naturlig lengsel etter noe(n) å tro på. Vi har til alle tider trodd på et eller annet. Jeg sier ikke at alle er religiøse eller tror på en eller annen form for at noe åndelig styrer verden, men religion har til alle tider vært utbredt over hele verden, i alle kulturer. Det er først i den senere tid at troen på mennesket har vokst fram og utfordrer troen på noe overnaturlig. Men jeg lurer på om denne humanistiske tankegangen bare er en konsekvens av de fremskrittene vi har gjort de siste par hundre år. Opp gjennom historien ser vi at det varierer mellom perioder med mye tro og religion, og perioder hvor dette nesten er glemt. Det er som en pendel som svinger fra side til side. Men selv om det er riktig at mange mennesker i dag sier de ikke har noe forhold til religion, er det fortsatt flere milliarder mennesker som har en eller annen form for tro, som tilhører en religion og som lar det forme livene sine.

Det er ingen tro som er ”mer riktig” enn en annen. Hver person som hører til en religion eller et livssyn, gjør det fordi den personen mener det er det mest riktige. For den personen er det sannheten, men den trenger ikke være det for en annen. Man kan ikke overbevises til tro, det må oppleves og erfares. Det er dessuten mange faktorer som spiller inn på hvilken tro du har, og om du i det hele tatt tror. Hva foreldrene dine mener, om de tilhører en religion og hvor i verden du vokser opp, påvirker en persons livssyn. Om det er et bra miljø for å tro, er også en viktig faktor. Sarpsborg er en relativt stor by (etter norsk skala) med innbyggere med mange forskjellige minoriteter og trossamfunn. Vi kan på en måte velge hvor vi vil gå. Og vi har såpass mange innbyggere at man ikke er alene dersom man for eksempel velger å gå til kirken eller et annet religiøst samlingssted. Ut på landsbygda og i små byer kan dette være en utfordring. Hvis du er den eneste i vennekretsen som er troende kan det for mange være fristende å slutte å tro (hvis det går an) og heller gjøre det de andre gjør.

I dag finnes det hundrevis av forskjellige trosretninger. Mange har mye til felles, men det er også en del som skiller seg svært mye fra hverandre. Det ser vi for eksempel i verdensreligionene. Jødedommen, kristendommen og islam holder seg til én Gud, mens hinduismen har kjempemange (selv om de egentlig bare er den samme). Buddhismen har ingen Gud, i likhet med mange trosretninger som har oppstått i senere tid hvor man prøver å oppnå kontakt med ånder og personer fra fortiden. I mer primitive land, som hos stammefolk i Afrika, råder fortsatt naturreligioner. Forklaringen på at vi har så mange forskjellige trosretninger kan i tillegg til det ovenfor, ligge i at mennesker har bodd spredd utover hele jorda. Mange religioner har derfor oppstått uavhengig av hverandre, og da sier det seg selv at de ikke blir helt like. I tillegg har de utviklet seg gjennom tusener av år. Men også det faktum av vi mennesker er forskjellige er en viktig årsak. Det én person mener er riktig, kan være stikk i strid med oppfatningene til an annen person. Og det er hvis man skal begynne å overbevise andre om at din tro er den riktige, at problemene oppstår. Dersom alle hadde respektert at ikke alle tror på det samme som deg, tror jeg veldig mange av verdens problemer ville vært løst.